Lesesirkel – solidaritet og språk

📍 Sted: Dattera til Hagen
📅 Dato: Søndag 21. september 2025
🕛 Tid: 12:00–14:30
🥗 Format: Lesesirkel + samtale over en varm brunch
💸 Inngang: Gratis og åpent for alle

På festivalens siste dag inviterer vi til en intim samling for å lese, reflektere og dele. I tråd med tradisjonen fra tidligere år avslutter vi Masahat med en lesesirkel og samtale over brunch – et øyeblikk for å senke tempoet, komme sammen og avslutte festivalen i fellesskap.

Årets gjest er den anerkjente syriske forfatteren Samar Yazbek, i dialog med Rana Issa, for en samtale om språk og solidaritet i brutale tider.

Yazbeks litterære stemme har fått bred internasjonal anerkjennelse og en rekke priser. Med to novellesamlinger, sju romaner og fire sakprosaverk – oversatt til mer enn tjue språk – har hennes forfatterskap blitt sentralt for forståelsen av Syria, krig og eksil.

I sin kommende bok Memory of Loss samler Yazbek vitnesbyrd fra overlevende etter folkemordet i Gaza. Hun var først nølende til å nærme seg mennesker som hadde mistet alt – usikker på om det å dele sorgen ville ha noen betydning. Men hun ble slått av hvordan gazanere insisterte på å fortelle sine historier, selv i håpløshet. Deres raushet med tid og ord ga Yazbek følelsen av å være en evig gjest, med et håp om å kunne gi noe tilbake: en tidløs anerkjennelse av deres mot og verdighet.

Disse fortellingene danner utgangspunkt for spørsmålene som vil prege lesesirkelen:

• Hvordan kan vi formidle grusomheter som synes umulige å beskrive? Når er stillhet et bedre uttrykk for hjelpeløshet?

• Når menneskelig lidelse reduseres til korte, konsumerbare bilder og ord, kan en sammenhengende fortelling motstå utslettelse – ikke for å forklare, men for å insistere på anerkjennelse av det uforståelige?

• Hvordan kan skriving bevare sannhet, minnes urett og utvide solidaritet med mennesker utsatt for brutalitet, enten i Gaza, Sudan eller andre steder?

Bli med på Dattera til Hagen når vi avslutter Masahat Festival med refleksjon, fellesskap og næring. Sammen spør vi: Hvordan kan språket selv bli en handling av solidaritet?