Kjære venner,

Velkommen til Masahat. Velkommen til en festival som åpner og inviterer oss inn i mange rom med arabisk kultur – med alle dens uttrykk, og med alt det som binder oss sammen som mennesker.

Årets tema er gjestfrihet.

Gjestfrihet er en av de vakreste tradisjonene i arabisk kultur. Det er en måte å leve på, like mye som en tradisjon.

Det handler ikke bare om å tilby te, kaffe med kardemomme, eller som regel enorme mengder mat. Den handler om å åpne hjertet. Den handler om å si til et annet menneske: Jeg ser deg. Du hører hjemme her. Du er velkommen.

Mye av det jeg har lært om gjestfrihet, har jeg lært i Palestina. Jeg har blitt invitert inn i hjem der folk har hatt både mye og lite, men jeg har alltid blitt bedt om å sitte ned som en del av familien. Jeg har lært at gjestfrihet ikke handler om hvor mye du har å gi, men om hvor villig du er til å dele av det du har. Kanskje er det rart at jeg som nordlending skal stå her på åpningskvelden til Masahat og snakke om arabisk kultur, men det har formet hele livet mitt og så mange andre sitt å oppleve varmen fra et folk der ikke et eneste aspekt av livet er upåvirket av den ulovlige okkupasjonen og settlerkolonialismen. All den rike kulturen, det poetiske språket som får norsk til å fremstå som et språk for roboter, verdigheten og stoltheten som ligger i den felles identiteten, den felles frihetskampen, og ikke bare i individet.

Er gjestfriheten truet når vi lever i en tid som gir oss så mange grunner til å lukke hjertet og fylle det med hat?

Jeg vet at vi er mange her som bærer på både sorg og sinne. Sorg over det Palestina, det verden, mister. Sinne over uretten, prinsippløsheten, rasismen og volden. Sorg og sinne er søstre. Sorgen er der fordi kjærligheten er der. Sinne er der fordi kampen for frihet og rettferdighet ikke er over. Når vi holder rom for begge, oppstår det kraft – en kraft som bærer videre gjennom kunst, kultur og fellesskap. Det er vår største styrke.

Og det er det som er Masahat. Vi samles disse fem dagene for å lytte, smake, danse, for å holde og skape nye rom. Men vi gjør også noe mer: vi nekter å gi slipp på det som gjør oss menneskelige.

Så la oss i kveld og fremover være gjester hos hverandre. La oss ta imot alt som deles, med åpne sanser og åpne hjerter. La oss ære gjestfriheten – ikke bare som en tradisjon, men som en stillferdig motstand.

La oss ære gjestfriheten, for sorgen, sinnet og for Palestina.

Tusen takk, og hjertelig velkommen til Masahat.